top of page
Trollmannskoglogo__04_02.png

Hva er det med trær?

av Jon Løvaas

Skogen er mer enn bare trær, og trærne er mer enn bare skog. Trærne og skogen er ofte ansatsen til naturopplevelser i ulikt omfang og et nødvendig hjem for de utallige artene som skal bidra til det vi forbinder med en fin naturopplevelse.

Alle har et tre! Den gamle eika som flere generasjoner skolebarn har gått forbi og som kanskje har gitt ly for regnet før skoleklokka ringte. Den gamle bøka i skogkanten der du fikk ditt første kyss og dere risset inn et hjerte «A+B forever». Eller kanskje det fine asketreet som staut står i hagen med tykke grener som holder en huske eller et slengtau. Tålmodig holder den veslegutten eller -jenta i tømmene, fram og tilbake og gir dem grunnlag for mestring, livsfilosofi og barnlig visdom. Alle har et tre som har betydd noe eller betyr noe helt spesielt. Enten det er en plass i skogen, tuntreet hjemme på familiegården eller i parken. Trærne gir ofte oss mennesker en plass å være.

 

Men det finnes trær som til sammen utgjør en skog. Der sopper og insekter trives, rådyrkalver blir født, hakkespetten meisler ut et hull som skal gi kattugla et sted å hekke med tiden. Her er det eventyrene blir til og menneske bare er en bitte liten del av helheten. Her ligger oldefar-eik som tok kvelden for en mannsalder siden og lille bestemor furu klorer seg fast til en fjellskrent, noe hun har gjort i århundrer, men ingen kan telle hennes årringer for de ligger så tett. Disse trærne betyr også noe for noen, kanskje mest for de artene og individene vi ikke kan se. Og hvis vi er der sammen med dem og kobler oss på og møter dem med respekt, kjenner vi samtidig en stille ro som gir «fred i sjela».

 

Det er like mange historier om trær som det er mennesker (og som det er trær). Det rastløse mennesket har til alle tider vært sterkt knyttet til noe av det mest stillestående av alt i naturen… treet. 

"Trærne har til alle tider gitt oss magi og eventyr, vært til nytte og trøst og holder fast i tiden."

Jon Løvaas

Foto: Cecilie Løvaas

bottom of page